Det er fantastisk å oppleve at Fisketorget er tilbake. Pusset og stelt og klar til servering og salg. Endelig fast fisk i byen. For en flott attraksjon. Jeg var nylig innom og spiste høyt rekesmørbrød som smakte fortreffelig. På menyen var det også røkelaks, sild og fiskesuppe og mye mer. Akkurat slik det skal være.

Og fra nå av kan det bare bli bedre og mer etterspurt. Det bestemmer kokken og servitørene, og kundene vil strømme til, tror jeg. Jeg så ikke frosne reker, men det kan jo hende at folk tar feil og tror rekene er frosne hvis de ligger på is. I alle fall var det en kjekk opplevelse. Det kan til og med være lurt å ta bussen for neste besøk. “Tog du ’an?”.

Så har jeg fått mitt pass påskrevet av Kvinnegruppa Ottar. Randi Mobæk har i et leserbrev skrevet: «Nå har også Ole S. Nerheim gått seg vill i debatten om hvordan stoppe prostitusjon.» Her blir jeg kritisert for å sidestille det å selge øl med at noen prostituerer seg. Hvor hun så konkludert med at kvinnekroppen er ingen vare og skriver: «Ei ølflaske er ei vare, uten følelser, uten blod, svette og tårer. Uten skadevirkninger av å bli tatt på med hard hånd. Uten smerte over å ha blitt innbrakt av politiet for å ha «fristet» noen til å kjøpe seg».

I leserbrevet står det også at min ytring er en kommentar. Vel, det er vel strengt sagt en petit som kalles «På kanten» og er langt fra noen leder eller seriøs meningsytring, men en liten snutt som skal inneholde en smule humor og være litt: «På kanten». Jeg kom i skade med å få en lettsindig assosiasjon angående lov av salg, men ikke kjøp av seksuelle tjenester, opp mot forbudet med å kjøpe øl før bevegelige helligdager.

Vi nærmer oss mai, årets vakreste måned. Hvor forventninger om sol og varme skyter like stor fart som knoppene på trærne. På lik linje med fossekallen som er Norges nasjonalfugl og slimålen Norges nasjonalfisk ville mai

utvilsomt blitt kåret som nasjonalmåned. De fleste vet at 17. mai

I mange år har noen av oss ventet på å få den spanske motekjeden Zara til Stavanger. Den finnes allerede andre steder i landet, men Stavanger er holdt utenfor. Grunnen er nok en markedsundersøkelse som ble gjort for noen år siden. Utskremte medarbeidere fra nevnte firma sto på Arneageren for å telle hvor mange som bar handleposer. Det ble for få.

Nå ser det ut til at kleskjeden gjør sitt inntog. Hvis da ikke byantikvaren setter foten ned mot å rive Norem Baade-huset. At et Oslo-firma vil bygge et nytt moderne forretningsbygg midt i byen, mener jeg må hilses velkommen. Alt kan ikke bevares for evig og alltid. Byen trenger noe nytt. At Zara vil tjene penger er vel heller ingen skam, som noen later til å synes.

Prostitusjonsdebatten har glødet og tatt et solid grep i avisspaltene i det siste. Så het at til og med en prostituert ga sitt bidrag med et ballegrep på en politimann. Buskene i Lendeparken er fjernet i håp om å få arbeidsinnsatsen til de prostituerte mer skjult. Problemet med denne varehandelen er at de handelsreisende tilbyr en vare som er lov å selge, men ikke kjøpes.

Problemstillingen får meg til å tenke på en butikk jeg besøkte forleden, i en fjord som har mange tyske turister på besøk. Der satt en gjeng tyskere rundt et bord i selve kolonialbutikken og drakk øl. Butikkdamen så på meg med et smil, ristet på hodet og sa: Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke jage dem. De skjønner ikke at det som jeg har lov til å selge kan være forbudt å drikke. I alle fall her inne. Det blir for komplisert å forklare tyskerne, til og med på norsk, at de kun har lov til å drikke disse varene på privat eiendom. Jeg prøvde en gang, men fikk til svar: I Tyskland er alt som er lovlig å selge også lovlig å konsumere.

«Dronningen har abdisert. Leve dronningen!» Helgen bød på det meste. Baronessen på «dametour» til Finse, hester som tapte på målstreken, liten bytur, barnepass og en elsket Hiace på vei til Afrika. Nå håper jeg at «dronningen» min får sin hete revansj der nede som pålitelig limo for velfødde turister.

Hun skal til Nigeria. Faren er nok overhengende for at de omskjærer henne, og at hun får en mindre nobel geskjeft enn jeg drømmer om. Afrika er Hiacenes skjærsild. Sånn er det med den saken.

Nå nærmer det seg sommer, noe som i min familie er synonymt med høysesong for krokket.

Jeg misliker å innrømme det, men min far er en mester i spillet, og konkurrering er blodig alvor for oss Busker. Vi konkurrerer om alt, og det var mildt sagt tungt for fatter da jeg sist jul klemte inn en solid førsteplass i Geni.

Jeg er enig med alle som sier vi må passe på at ikke viktige institusjoner forsvinner fra regionen. Vi må i alle fall gjøre det vi kan, selv om det dessverre ikke ser ut til å nytte. At Statoil flyttes stille og elegant østover er ikke noe nytt, det har allerede skjedd over flere år. Styremøtene blir holdt i Oslo, ikke ved hovedkontoret på Forus slik det skal være. “Lettere tilgjengelig”. Ikke så rart når sjefene kan jogge til jobben.

Det begynte med Braathens verksted og nedleggelsen på Sola. “Det skal aldri skje”, sa politikerne. Men det skjedde. Nå står hele utdannelsen for å utdanne folk som kan flymotorer i fare. Tenk på all kompetansen som da forsvinner. Ikke nok med det leser jeg om nye kulinariske opplevelser i hovedstaden. Her kommer “Måltidets hus” i utvidet målestokk, med mat, restauranter og spesialbutikker. Akkurat som det ble jobbet med i Stavanger for ti år siden. Uten resultat. Ok, det finnes et mathus på Ullandhaug, men det får aldri rette susen over seg etter mine begreper.

Jeg har lagt ut vår Volkswagen Transporter for salg på Finn.no. Etter råd fra Møller Bil så kunne jeg for vår 2006-modell forlange rundt 100.000 kroner. Som sunnmøring slo jeg rundhåndet av på prisen til 99.500 kroner, siden vi har et par bulker på bakdøren. Jo da, vi har fått flere tilbud, men kanskje ikke akkurat som forventet. Et par av henvendelsene var bytting av bil. Det ene tilbudet var

en sann fristelse. Han kunne tilby meg i bytte en litt velkjørt ti år gammel Datsun helt uten mellomlegg.

Den som er optimist blir ofte skuffet, men har det kjekt så lenge det varer. Jeg var for eksempel sikker på at når jeg kom hjem fra påskeferie på fjellet, var det rett ut på terrassen, lett påkledd for å nyte solen og livet. Jeg fikk sjokk da jeg måtte innse at det var fem sure grader og at ulltøyet fortsatt må være på.

På fjellet er det slik det skal være, jeg opplevde minus 14 om natten, noe som gir flott skiføre i løypene utover dagen, men her hjemme, nei, det er vår og den må komme nå. “Jeg vil streike om det hjelper”, sier en dame til meg. “Jeg er så lei av det været”. Denne merkelige livsstilen med å jakte snøen når vi venter på våren, er heller ikke til å blir klok på.

Episode 12:

Den første av påskehelgene var merket «Røkkebu» i våre kalendere i månedsvis. «Kjekt å få tatt noen lange turer på ski før Skarverennet,» sa hun. Jeg samtykket mens tankene gikk til det raskt minkende depotet av smertestillende varianter. Golf er en krevende idrett, men jeg har kompiser som kjenner mine handikap, for å si det slik. Langrenn med Baronessen vurderer jeg mer i kategorien ekstremsport. For meg, altså.

I går leste jeg om en stakkars fotballproff som klaget over et altfor tett kampprogram. Han trodde at verken andre idrettsutøvere – eller dyr (!) – hadde akseptert belastningen ved å være fotballproff. London-klubben han tilhører brukte i fjor 735 millioner kroner på lønninger. Hvordan har arbeidsgiveren hjerte til å utbetale så lite?

Jeg tipper han både ble massert og matet av sin modellkone mens han satte ord på sin sjokkerende hverdag. Jeg vil tro agenten (les: finansrådgiveren) kjølte ned hans ansikt med pundsedler som ansiktsvifte.

Eg har ein sønn så har komt i den alderen kor han har fått den sygå så adle tenåringar får, nemligtbest-på-alt-sygå. Det e når adle foreldre ikkje kan någe, og der di riste på håve av oss, sama ka me meine og seie. Någen ganger har di nok rett, men i di fleste tilfellene e det altså best-på-alt-sygå såtrer fram.

Om den sama sygå gjelde for moter kan diskuteras, men det har vel alltid vært sånn at foreldre og ongar aldri e enige i kles moter og frisyrer. Eg tror eg e ein blant mange når eg seie at saggemoten te ungdommen rett og slett ser forferdelige ud. Det ser ud så di har drede på seg og vil visa di «flotte» ønnikkane sine med bremsespor i. Vakkert? Nei.

Det dreide seg om golf. Selvsagt. Bønnaen og jeg var i Aberdeen på rekognosering for to år tilbake. Nå skulle vi guide verdensvante Grimnesen og førstereisgutten Ali. Min lille bror.

Murcar var et monster av en golfbane da vi spilte den for to år siden. Med orkan i kastene, langt over hundre bunkere og gårs (buskvekst uten innsyn) på alle kanter, var det antall baller og ikke antall slag som gjaldt. Men underet skjedde. Vi traff en dag skottene må ha trodd var vindstille, og Bønnaen hadde lært. Han moste oss på hovedbanen. Bare Grimnesen var helt på bærtur. Etter en gedigen lunsj, med bunkring, skulle han reise kjerringa i kompaniskap med undertegnede.

Sånn rett før påske kan det være greit å få med seg hva Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har presisert i et nytt skriv om hva folk ikke kan ha med seg i graven. Blant annet står det at du ikke lenger kan ha med deg golfkøller i kisten. Dette fordi golfkøllen inneholder kullfiber. Nå er jeg heller ikke sikker på hva man skal med en golfkølle når man selv har havnet i det siste hullet her i livet. Noen birdie kan man vel neppe se for seg der nede.

Mer oppstandelse kan det vel bli ved at også bunader ikke lenger er lov å ha med seg i graven. De har funnet ut at bunaden virker som en form for balsamering. Etter tyve år i graven skal det ifølge instruksen fra Kirkedepartementet kun bare være knokler igjen i graven, slik at graven kan gi plass til nye døde. Da sømmer det seg ikke å ligge der og ta seg ut i bunad. Klær av ull, nylon, lin og syntetiske stoffer er også forbudt. Dette fordi disse stoffene heller ikke er nedbrytbare nok. Grønne biologisk nedbrytbare plastsekker er kanskje det mest moteriktige og miljøvennlige i graven, selv om det kanskje ikke er noe staselig antrekk.

For et par år tilbake satt jeg med nyoperert rygg, benket til TV-en, og fulgte «Tour de France». Fantastiske Johan Kaggestad fargela selv de flate etappene med uuttømmelige kunnskaper om verdens mest prestisjetunge ritt. Jeg hadde alltid trodd sykling var dønn kjedelig. I løpet av kort tid var jeg hektet.

På en bankett i Belgia høsten 1975 tok jeg legenden Eddy Merckx i hånden. Han vant sitt femte «Tour de France» og sitt femte «Giro d’Italia» året før. Nå var han én av direktørene for den nye belgiske klubben RWD Molenbeek, som tok seriegull i 1974. Vi var der på grunn av Vikings noe heldige 3–2 tap i den første kampen i datidens Mesterliga. Vi tapte returen også (0-1), men det er en annen historie.

I styremøtet i Kolumbus nylig, som ble holdt på Universitetet, kom ingen med buss. Er det virkelig slik at de som vil alle andre skal ta bussen, selv sier nei til bussen? En slags bussfobi der alle har vektige grunner for å komme seg fram på annet vis. Det er jo ganske løye når alle andre skal ta buss.

Det samme skjer i Bystyret, der det også ble laget sak på hvor mange som kjører kollektivt. Svært får om noen, bruker kollektive transportmidler. “Jeg skal i møte etter er møte”, “dagen min er så travel så jeg har ikke tid til å ta bussen”, er vanlige unnskyldninger. Hva med alle som skal levere unger i barnehagen, hente, gjøre innkjøp og alle tusen ting en familie skal gjøre gjennom dagen.

Norwegian ønsker seg verdige kandidater til å pryde halerorene til de nye flyene som skal kjøpes inn. I hver by har en jury valgt ut tre lokale kandidater, i tillegg skal folket velge sin egen favoritt. I kriteriene heter det at personen må ha utmerket seg og inspirert andre, og at vedkommende på sin cv også må ha vært død. Ingen tvil om at Tang Wa er en verdig kandidat. En aksjon er også i gang for å få Tang Wa på haleroret. Det må ikke forstås slik at en aksjon er i gang for å avlive Tang Wa. Nei, det har han allerede klart selv. Tang Wa har oppfylt kriteriet med å være død da han fikk hjertestans i 30 sekunder for fem år siden. Man kan da virkelig ikke forlange at noen skal være død flere ganger for å havne på et haleror, kreve et slags dødsrikets svar på idrettens Egeberg ærespris med to eller flere former for dødsfall.

Tang Wa har flere ganger fortalt i RA om sitt dødsfall. Blant annet har han fortalt at bivirkninger han fikk etter at han døde var at han ble litt distré. Han la også radikalt om kostholdet da han kom over en lettmajones som han satte stor pris på. Det var hans kone som kunne hjertekompresjon som fikk fart på ham igjen som også ga ham følgende beskjed: – Du kan ikke legge deg til å dø nå, du skal jo betale strømregninger. Og da Tang Wa fikk tenkt seg om, etter fire døgn i respirator nedkjølt til 33 grader, holdt han hodet kalt og tenkte med seg selv at hjertestans ikke var det rette tidspunkt når det stundet mot vår. Hjertestans kunne en heller sysle med utpå høsten når det gikk mot vinter.

Hormongutten er i slaget for tiden. Godt hode har han alltid hatt. Det nye er at han har begynt å bruke det også på skolen. Baronessen (og jeg) har jobbet langsiktig i kulissene for å lokke ham bort fra den fikse ideen om «raskest mulig ut på rigg». To uker på og fire fri lokker både blinde og døve.

Etter en litt for middels rekke med karakterer til sommeren i fjor, har årets «sesong» vært en sammenhengende opptur. Ja, en slik som Åge Hareide har våkne drømmer om.

Jeg fikk sjokk da jeg så at klærne jeg hadde levert til Fretex var kledd på regjeringsmedlemmer på budsjettmøtet på Jevnaker. Fine klær, tenkte jeg da jeg puttet sakene i svarte plastsekker, merket Fretex. I tankene hadde jeg fattige folk i andre land, eller her i landet som trenger litt ekstra tøy. Ikke noe galt sagt om Fretex, men tanken var ikke at godt gasjerte politikere skulle ikle seg klærne.

15. mars, dagen i dag, skal de papirløse fra Etiopia kastes ut av landet. Mennesker som har bodd her i årevis med små barn som ikke har opplevd å bo i noe annet land enn Norge. Det er en fin timing at vi nå rydder opp før vi går inn i påsketiden for å minnes korsfestelsen av Jesus. Mens Jesus klarte å stå opp fra det døde tredje dag vil det bli langt verre for de papirløse å komme seg levende tilbake til Norge. Utkastelsen er også en grundig vårrengjøring før vi skal kle oss opp med bunader 17. mai, heise flagg og synge: «Ja vi elsker», for å vise en hel verden at vårt land er tuftet på demokrati og rettferdighet.

Det synes som om det for noen er litt vanskelig å leve seg inn i hvordan de papirløse barnefamiliene har det. La oss sånn hypotetisk gjøre et mer nærliggende tankeeksperiment. Tenk om vi i stedet tvangssendte alle bergensere i Stavanger tilbake til Bergen. Tenk om barn av bergensere som i hele sitt liv har bodd på Våland og som svorne tilhengere av Viking skulle tvinges til å heie med Brann. Det er selvfølgelig ille nok å bli tvangsflyttet til Bergen, men kanskje enda verre å bli tvangsflyttet fra Norge til Etiopia. Det kan til og med faktisk være verre ting som møter de papirløse barna i det nye landet enn det de nye bergenserne må tilpasse seg.