Ja, jeg innrømmer at jeg av og til ser programmet Svenske Hollywoodfruer. Det er en del av den forunderlige verden som Anna Anka var en del av. Det hender jeg sitter med åpen munn. Men sist lærte jeg et nytt ord, nemlig klovnefobi.

Det finnes mange fobier, som tunnelfobi, heisfobi, åpne-plasser-fobi, høydeforbi, flyfobi og nå også klovnefobi. I Hollywood går det an å gå i terapi for å blitt kvitt klovnefobi. Ifølge fruene er klovner ofte representert i barneselskaper og en av fruenes høyeste ønske er å blitt kvitt sin klovnefobi. Upps, nå slapp jeg en ny idè for seminar.

Tenk at en magister i statsvitenskap og som har jobbet i Forsvarsdepartementet, kan hevde at Utøya-massakren og Alexander Kielland-ulykken er advarsler fra Gud om Norges kritiske holdning til Israel. Mener han da at Gud har brukt Behring Breivik som sitt sendebud? I så tilfelle vil jeg sende en forespørsel til Haakonsens Gud: «Vis meg dine venner, så skal jeg si deg hvem du er».

Ikke bare det, Haakonsen hevder at dette bare er en liten advarsel om det som kan komme. Med andre ord mener han at Gud med disse tragediene bare har skutt med løskrutt. Mye verre ting vil skje hvis vi ikke legger oss flate for Israel som det hellige land med sin uheldige maktpolitikk.

Bydirektør Karl Jan Søyland innrømmer i det minste at han ikke er noen kremmer og overlater plassen sin som leder av Stavanger sentrum AS til andre. Det er flere politikere som kan ta opp den tanken når de driver med planlegging av byens uterom.

Alt tullet som blir gjort og omgjort koster både skattebetalere og næringsdrivende store penger. Hauge på Torget har gitt uttrykk for misnøye over stengte veier, ødelagt torg og graving i årevis, men har ikke blitt hørt. Nå velger han å slutte. Og hvem kommer i stedet? Jo, selveste Burger King. For en styrke for byens beste hjørne (ironi). Lurer på om nissen er med på lasset? Eller blir det bare mer søppel å feie opp for kommunen.

I går brukte jeg Plumbo i håp om å lette litt på all driten som hadde satte seg fast i et rør på badet. Som det står å lese om Plumbo så hindrer det vond lukt i å komme opp fra avløpsrør. Kanskje det motsatte av det røret som skjedde da Plumbo skulle få sin Spellemannspris.

Nå er jeg av den oppfatning at «mokkamenn» verken er det styggeste eller mest intelligente som kan sies fra en scene. Mokka er en havneby ved Rødehavet som er kjent for sin fargerike historie med mørke kaffebønner. Nå har til og med Opel kommet ut med en SUV med navnet Opel Mokka, som ifølge fabrikanten heller ikke skal være noen møkkabil.

En av våre sønner i huset er en halvt afrikansk mørkhudet elektriker som stadig får sine store opplevelser som han med humor forsyner oss med. Forleden skulle han til Jæren for å legge ned en ledning i et bygg som skulle oppføres. Han tok kontakt med entrepenøren for bygget og spurte han om blant annet det fantes en kontainer hvor han kunne oppbevare noe av kablene han hadde med. Svaret fra entrepenøren i telefonen var følgende: – Me hadde innbrud i ugå som gjekk, det var dei utlendingane, desse svartingane du veit! – Javel. – Desse forbanna sotrøyra ekje til å stole på. Tyve minutter senere traff vår sønn entrepenøren. – Det er jeg som er elektrikeren som du snakket med for en liten stund siden. Ifølge vår elekriker så har han aldri sett makan på hakeslipp, som om entrepenøeren hadde fått elektrisk sjokk på grunn av manglende jording. Han tuslet stille som en frittgående høne som nettopp hadde møtt en rødrev. Han tenkte vel som så, hva i huleste var det heg sa i telefonen.

Det er ikke første gang vår sønn har fått forunderlige tilbakemeldinger på sin mørke hud. Allerede på barneskolen ble han oppmuntret til å ta norsk som valgfag av sin lærer da hun møtte han. Han forundret seg over lærerens iver siden han kun var en gutt oppfødt på Våland, som stort sett kun hadde vært på ferie i Danmark og i Disneyland i Paris på sommerferie.

Nå begynner jeg å bli lei av de såkalte ekspertene som skal uttale seg om alt. Før i tiden var det slik at både konge og statsminister kunne holde sine taler uten at eksperter ble tauet inn for å gi sine fasitsvar. Den gang måtte vi selv vurdere hva som ble sagt. Nå sitter ekspertene klar i studio og fôrer ossmed sine analyser rett etter statsministerens siste ord på utpust. Må en virkelig behandle slike taler som om det skulle være hopprenn. Hvor man bedømmer talens innhold med lengde, stil og nedslag, og lete etter eventuelle ordvalg som spriker med Boklöv-stil i motvind.

Eksperter analyserer maten du spiser og vinen du drikker. De bestemmer med sine terninger om det er godt, sundt eller fett. Ekspertuttalelser og terninger er i ferd med å bli en farsott. Snart gis det ikke bare terninger til prominente gjesters antrekk ved festlige anledninger og premierer, men også terninger til alt vi foretar oss.

Det skal legges nye planer for Stavanger sentrum. Nå igjen, tenker jeg. Jeg husker da danske idèmaker Bruno Larsen var i gang i Næringsforeningen med sine hundre punkter for å gjøre sentrum blidere og mer spennende. Her var innlagt sentralt kjøpesenter, elegante butikker (god råd i regionen), ny kino, nye restauranter og nok med parkeringsplasser. Spennende ting som skulle trekke folk til byen. Det begynner å bli noen år siden, og ennå trekker sentrene utenfor byen til seg stadig mer handel.

Oppglødde delegasjoner fra Stavanger reiste selvsagt til utlandet for å se på nesten døde industribyer som hadde fått nye liv. Manchester og Bilbao ble vist som eksempler. Jeg vet ikke om de lærte så mye, og om det egentlig har skjedd noe. Jo, lengre åpningstider for butikkene, det har skjedd. Noen butikker har forsvunnet, andre har kommet til. Det bygges konserthus, javel, men er det en drager til byen som handelssted? De som går der har altfor trange Burberry-jakker.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring har kommet med en rapport som konkluderer med et uforklarlig mysterium. Rapporten kan ikke gi noen god forklaring på hvorfor folk i Ålesund lever betydelig lengre enn i Arendal og Oslo. Mens ekspertene klør seg i hodet kan vi servere forklaringen.

I Ålesund tror ordføreren at sunnmøringen lever lengst på grunn av naturen, frisk luft, lav arbeidsledighet og at de lever et nøkternt levesett. Ordføreren serverer her de skjulte sannheter, men tør ikke si sannheten. Først nevner han naturen. Naturen er viktig med tanke på inntekter fra turismen. For sunnmøringer er det viktigste at naturen er gratis, den kan nytes uten at det koster dem ei krone, på samme måte som frisk luft, i motsetning til dyre konserter og andre kulturtilbud.

Det er ikke bare min gode kollega Tob som var i Røldal i helgen, jf. gårsdagens utgave av denne spalte. Sammen med Baronessen satte han et positivt preg på oppholdet, ikke minst var det et syn da han dro på nyttårsfest i månesko. Det var i det hele tatt svært mye folk i grensetraktene mellom Rogaland og Hordaland i helgen, mer enn jeg noen gang har sett der oppe. Kjekt det, ikke minst for de næringsdrivende.

Det var kø både i baren og i skiheisen, ikke minst i sistnevnte, og særlig i det som kalles varmestuen.

Etter katastrofen som rammet Norge med smørmangel ser jeg

nå med gru på hva som vil skje dersom vi skulle komme i

Etter som året er i ferd med å ebbe ut, er det morsomt å ta et skråblikk på 2011. Jeg synes likevel det er vel drøyt å sette kveldens dessert på skrå slik radiokokk Lise Finckenhagen foreslår. For eksempel å sette glassene med pannacotta på skrå i en eggekartong i kjøleskapet. Desserten blir da ekstra festlig ifølge henne. Selv tror jeg noen gjester vil føle velkomstdrinken i sterkeste laget.

Jeg tror jeg skal holde meg unna det meste som gjør meg ustø i kveld ettersom jeg spanderer på meg de høyeste hælene jeg noen gang har eid. De skal ha sin debut denne kvelden. Erfaring fra de siste nyttårsfester sier meg at dette går godt, da det meste av festen skjer ved bordet. Veldig få havner under, disiplinerte som vi blir ved årene. Bonusen er en løsthengende kjole og hatt på skrå.

I år valgte jeg bort «kjendisjulebordet» på Sola med Johan Golden, Åsleik Engmark, Kjartan Salvesen og andre trekkplaster til fordel for en arabisk helaften på Egenes. Det angrer jeg ikke på, selv om både ganen, magen og hoftene fikk kjørt seg grundig i løpet av natten.

Til mitt hell er jeg blant de utvalgte som får delta på denne celebre begivenheten som finner sted en mørk og stormfull aften hvert år før jul.

I en måneds tid opplevde jeg at kona oppførte seg som det var ett eller annet hun vil skjule for meg. Ikke det at jeg kunne ta henne på noe konkret, men det virket litt mistenksomt at hun dempet stemmen i telefonen hver gang jeg kom inn i rommet. Ikke mindre mystisk, når hun som ellers aldri springer, la på sprang ut av rommet når telefonen ringte. Jeg kunne spørre: – Hvem var det som ringte? – Det var Cecilie (min datter). – Hva ville hun? – Nei, det var ingen ting. – Har hun begynt å ringe for å si ingen ting? – Nei, det var bare … (etterfulgt med en avledningsmanøver som:) – Har du husket å ta ut søppelspannet? Det er den brune dunken i dag. Jeg er, for den som vil lure noen, så praktisk anlagt at når jeg kommer tilbake så har jeg glemt hva vi snakket om.

Så viste det seg at etter en måned med diffuse telefonsamtaler og kryptiske meldinger kulminerte det hele med et overraskelsesselskap, fordi jeg feiret et rundt tall. Jeg er en ihuga motstander av å feire mine egne bursdager, derfor kom jeg også i beste tro til min datter om at jeg kun skulle sitte barnevakt. Innrømmer at jeg har problemer med å ta hint. Selv da jeg møtte min svigersønn stivpyntet i dress i døren og kunne skimte et langbord oppstyltet til fest, var jeg fortsatt overbevist om at jeg kun skulle sitte barnevakt. Bange anelser fikk jeg først da et tjuetall gjester kom stormende inn og ropte gratulasjoner. Kjekt er det å sitte barnevakt, men da syntes jeg at antall innkalte barnevakter var en smule overbooket og ikke minst overdrevent oppstemte.

Jeg gleder meg alltid til jul, så barnslig er jeg. Og jeg blir skikkelig skuffet om det ikke ligger noen gaver til meg selv under treet. Jeg er blitt litt bedre enn før med klemming på pakker og sånn, men jeg er ikke helt fri for det ennå. Derfor blir jeg litt lei av alle som syter og klager over julen og juleforberedelsene. Håper alle får lønn for strevet, for nå er selveste julekvelden her.

Jeg synes også det er kjekt å gi, ikke bare å få. Det er sant. Jeg håper jeg aldri blir så mett av dage at jeg ikke ønsker meg noen ting. Om skapene er fulle, går det jo an å ønske seg opplevelser. Forresten, det skal godt gjøres at skapet er så fullt at ikke en liten ting kan presses inn. “Tog du an?”.

Det strides stadig om global oppvarming og menneskeskapt klimakrise. Noen mener ekstremværet kan vi takke oss selv for. Andre kommer fort på banen og hevder det er solsystemet, atmosfæren og at endringer over århundrer er helt naturlig. Statsministeren har for sikkerhets skyld tatt turen til Sydpolen for å sjekke forholdene der. En ny avgift ligger i kjømda.

Selv er jeg i gruppen “vet ikke”. Det er rett og slett for stort for min hjerne. Men en ting er jeg temmelig sikker på, mye annet er menneskeskapt. Bare ta smørkrisen, finanskrisen og biffkrisen. Disse krisene er skapt av politikere og finansfolk og noe vi egentlig ikke trenger. Jeg lurer på hva de egentlig holder på med. Har de for lite skikkelig ting å ta seg av? Er det “Niels og Blåmann” som er lektyren. Min egen krise er også menneskeskapt og skyldes uansvarlig julehandel, julemarsipan og krumkaker, men den tar jeg selv ansvar for. Jeg hadde også tatt skylden på meg hvis jeg hadde skulket miljøkonferansen i Durban for heller å dra på Safari.

Islamistpartiene som vant første runde av valget i Egypt vil få fart på turismen igjen. Det skal de gjøre ved å nekte turistene alkohol, forby bikini og nedlegge forbud mot at turistene bader sammen med det motsatte kjønn. Det er også foreslått å pålegge islamsk slør på utenlandske turister. Azza al-Jarf fra Det muslimske brorskapet talte til en jublende folkemengde ved pyramidene i Giza, der temaet var å blåse liv i turismen igjen. Der sa han følgende: «Turister trenger ikke å drikke alkohol når de kommer til Egypt, de har mer enn nok av det der de kommer fra. Turistene kommer for å se oldtidsminner, ikke for å drikke alkohol.» Halal-turisme har blitt det nye begrepet i Egypt.

Så sant, så sant. Det er vel også akkurat det vi nordmenn er kjent for når vi søker våre turistmål. Vi har jo tradisjon med å komme i dannet flokk ut av charterflyene. Klin edrue etter et sunt måltid med vitaminrik juice, hvor vi løfter blikket allerede i ankomsthallen i et sug etter kulturminner. Mange av oss foretrekker til og med å jogge til hotellet med koffert for å holde kondisjonen på topp. Tenk da å komme fram til hotellet for så å kaste seg ut i bassenget med buksene på. Være seg selv ved bassengkanten uten at noen kvinner sender deg spydige blikk. Sitte der på hotellet om kveldene sammen med kamerater og skåle med grønn te mot høyt blodtrykk og diskutere dagens kulturelle opplevelser.

I år er jeg tidlig ute med å lade opp til jul. Allerede her om dagen var jeg ute og spiste julekaker og moltekrem. Jeg har også tatt for meg av julegløgg og andre juleaktiviteter. Det lille juletreet utenfor inngangsdøren har flere ganger blåst over ende, i dag knuste stjernen like godt selv om den var bundet til toppen med tau. Her gjelder det å klamre seg fast.

En venninne kjente gikten knirke straks hun landet på Sola etter ferie i sol og varme. Jeg er redd for uten gode trygdeordninger hadde landet vært fraflyttet. I flere dager har jeg vært Bambi på isen. Heldigvis har jeg kommet fra det med liv og lemmer i behold. Hva kan jeg så gjøre for å lade opp til et godt juleliv mens regnet pisker mot ruta. Jo, jeg tar en kikk på gamle juleplater og tørker støv av Bettan og Jan Werner fra 1999.

Det er rart med det, men av en eller annen grunn kommer vinteren like uventet på oss som bor i Stavanger hvert eneste år. Når snøen faller i Nord-Norge, så kommer det ikke et pip fra den kanten, i en landsdel hvor de betrakter orkan som middels godt tørkevær. Men i Stavanger kommer snøen like uventet som om solen skulle titte fram på sommeren. Med sommerdekk og frost på frontruten og issvuller i låsen så står vi der etter den første frostnatten, like oppgitt og overrasket som en førskolelærer foran sin nedbrente barnehage.

Men når sant skal sies så er det heller neimen ikke lett å forutsi været i dette landet. I oktober fikk vi det første snøfallet i fjellene som gjorde at forsikringsselskapene truet med avkortet dekning av bilforsikring. Representanter fra NAF ba innstendig om at folk som skulle ferdes over fjell måtte se å bruke vett. Vi brukte det vettet vi har og skodde bilen med piggdekk siste uken i oktober og dro til vår hytte på Sunnmøre. Der satt vi med 21 grader i kortbukse på terrassen og tittet ned på vår bil som var klokelig skodd med piggdekk og omkranset av nyutsprungne prestekrager.

Er dette kvelden du virkelig kan slå til med finklær? Så gjør det! Julebord er en gyllen anledning til å kaste arbeidstøyet i veggen og trekke på seg glitter og stas. Jeg har vært på en del julebord i mitt liv, og ser tilbake på det med den største fornøyelse. “Uff, julebord, nå igjen”, sier de blasserte. “Aner ikke hva jeg skal ha på meg, vet ikke om jeg gidder å gå”. Bortskjemte drittunger.

Det er flott når arbeidsgiver inviterer til fest, og det er gøy når kolleger kan treffes utenfor jobben. Ikke kommer jeg på noen graverende hendelser heller. Litt i overkant av det ene og det andre, må vi snerper tåle. “For mye av det gode, er helt topp”, sitat fordums glamoure Mae West. Det er jo et år til neste gang. Om strømpebuksen rakner og hælen brekker er jo ikke verdens undergang. Å se journalistkolleger fint dresset er jo bare et sjeldent og vakkert syn i seg selv.

Den amerikanske kongressen har vedtatt at pizza er en grønnsak. Takket være lobbyister innen frossenmatindustrien har Kongressen her gjort et slags bibelsk mirakel, på linje med den gang Jesus gjorde vann om til vin. Det var takket være tomatpureen på pizzaen at underet kunne gjennomføres. Jeg lurer også på når det går opp for Kongressen at tomat ikke er en grønnsak, men frukt. Botanisk sett er tomat klassifisert som bær og ikke en grønnsak. Spørsmålet er da. Er det Kongressen som her er på bærtur? Eller er det Kongressen som er i ferd med å bli en grønnsak?

Bakgrunnen for denne saken i USA er at det er for dyrt å fôre skoleungdom med sunne grønnsaker, derfor er frossenpizza nå blitt forvandlet til en grønnsak. Hva med Helsedirektoratet som har innført slagordet: «Fem om dagen», med tanke på frukt og grønnsaker. Hva da med fem pizzaer om dagen? Strenge regler i Kongressen har også vedtatt at det må være minst to spiseskjeer med tomatpuré i pizzaen før den kan godkjennes som en grønnsak. Husk at i amerikanske pizzaer må en spa seg gjennom en kalorigruve før en kommer seg ned til tomatpureen.

Dagbladet serverte forleden et eget bilag med «29 råd for BEDRE SEX og et godt samliv». Bedre sex var selvfølgelig med store bokstaver og samliv med litt mindre iøynefallende skrift, som naturlig er. NRK serverer «Trekant» hvor vi får se erigerte pikker naturell og en orgasme live med kamera trygt plassert mellom beina. Hadde vår yngre generasjon sett NRK på 60-tallet ville de trodd at det var en muslimsk tv-stasjon som laget sine program for et folkeslag med kollektiv seksuell

dysfunksjon.