På mandag falt jeg i fellen og så litt for lenge på TV 3-programmet «Paradise Hotel». Etter ti minutter var jeg mildt sagt sjokkert og kvalm. Jeg kan ikke huske hvor mange ganger jeg måpte av forskrekkelse, ristet på hodet, så vekk, skiftet kanal, slo meg i pannen eller utbrøt et eller annet merkelig.

Hva er det som får disse unge solariumsbrune menneskene til å ville delta? På spørsmål fra programlederen kom de med følgende svar: « Jeg er lei kulden og vil til et varmere strøk.» Seriøst, lille venn, den eneste grunnen er fordi du vil bli sett! Vil du til Syden får du ta deg en telefonsalgjobb og reise til Magaluf med venninnegjengen. Og hvis ikke kan du seriøst ringe meg, så skal jeg SE deg så mye du vil!

I går, etter et kinobesøk, flippet jeg gjennom for å se hva underholdningsboksen kunne by på, og igjen kom jeg over «Paradise Bordell». Det går nemlig tre dager i uken! Lurer du på hva som fikk meg til å stoppe opp? Jo, det var en deltaker som sto på sine to skjelvne kalvebein og tisset i sengen – etter et uhorvelig stort alkoholinntak. Men det stopper ikke der, for i sengen lå en naken nyankommet platinablond deltaker. Hun merket ikke det som skjedde, men våknet etter hvert til en klissvåt seng, som hun ikke visste om var grunnet vann eller urin. Likevel var det ikke det som brydde henne mest – det var heller det at hun hadde «rotet» med en ukjent kar første kvelden på hotellet. «Det er nemlig noe hun IKKE pleier å gjøre», ifølge henne selv.

Jeg har herved sett, i samlede bruddstykker, ett program, og dette er dyrebar tid som jeg aldri får tilbake. Til TV 3: Slutt og misbruk sjokkeffekten for å fenge meg som seer, og kom på et mer forsvarlig og mindre selvutslettende TV-konsept – dere har et ansvar. Flertallet av deltakerne er kun 20 år!

Tenk at nordmenn er så beskjedne at de ikke vil kjøpe tresko med blankt skinn. Det blir sagt fra landets eneste treskofabrikk på Hovsherad i Moi. Norske kjøpere vil helst ha matt skinn. Likevel drister bedriften seg nå til å produsere tresko både i sølv, gull og blankt skinn. Det finnes tross alt en verden der ute.

Å være så beskjeden må være noe av det største tullet jeg har hørt. Kanskje gjelder det spesielt for rogalendinger. Heldigvis sikret jeg meg et par i rødt blankt skinn i Stockholm i fjor sommer. Her var utvalget glitrende, i alle farger og fantasier. Jeg har nå travgått i disse skoene i snart ett år og er svært fornøyd. Ikke har jeg følt meg spesielt dristig heller der jeg har tråkket i vei.

Er det typisk norsk å være så beskjeden? Er det derfor vi finner oss i så mye, som å kjøre på rasfarlige veier i årevis, uten at noen tar tak i problemet? Utlendinger lurer på hvor oljeformuen vår er, for sant nok er den ikke synlig. Hvem tar hånden ned og forsyner seg i den store pengesekken uten at vi eiere ser det?

I Malaysia ble det bygd en ny hovedstad på 15 år. Femten kilometer fra den gamle ble det laget en ny fantastisk by med praktfulle byggverk, blir jeg fortalt. Da er det en trøst å vite at det nå ser ut til at Vålandstårnet skal bli nytt før det gamle ramler sammen.

Å stille bakerst i køen med lua i hånden trodde jeg var over og ut. I utlandet kjører vi på flotte veier og blir stadig imponert over hvordan de klarer seg uten oljepenger. Lyntog og velutbygd jernbanenett er velkjent. Tviler på om det blir betalt seteavgift på flyet for å subsidere jernbanen, men det kjenner jeg ikke til. Det er nok typisk norsk å være best.

Bergensere er faktisk litt mer utlendinger enn oss rogalendiger. Det merkes straks at det er en bergenser i nærheten. Skal vedde på at de ikke skyr unna tresko i blank lakk. Muligens har vi noe å lære her, men det skulle vært omvendt. Vi ligger åpent ut mot havet, mens Bergen er omringet av fjell.

Nå åpner det nye spennende herrebutikker i byen. Kanskje går vi mot en ny frisk vår, der byens menn vandrer freidig og spektakulært ut i nye antrekk i gatene. Jeg gleder meg.

Jeg har mine tvil om folkene bak Nokas-filmen har fått med seg det som egentlig skjedde rett før og under ranet. Husk at Rogalands Avis hadde en hel hær av ansatte som iakttok selve ranet fra vår terrasse med panoramautsikt over Domkirkeplassen. Vi så alt. Derfor tok vi heller ingen bilder, da det var innlysende at det bare var en øvelse. Ikke engang da tåregassen kom ante vi lunten. Og hvem orker vel å fotografere en øvelse når man svir så gyselig i øynene?

Jeg tviler på at Nokas-folkene har fått med seg i manus at Margareth løp ned for å ta seg en alvorsprat med Kjell Alrich Schumann. Ja, hun spurte han rett ut, siden det drøyde slik: – Når skal øvelsen begynne? Til meg har Margareth fortalt at Kjell virket morgengretten. Han bare gryntet og fektet henne bort med geværet. – Suring, sa Margareth, snudde han ryggen til og tuslet tilbake til terrassen. Dette burde være selve starten på filmen. Den forteller mer enn noe annet om hvilken jomfruelig uskyld som ble punktert i Stavanger 5. april 2004.

Det var først da bilkollisjonen skjedde, at mistanken kom snikende. Kunne det være et virkelig ran? Man ødelegger da ikke biler under en øvelse, i alle fall ikke i Rogaland.

Vi hørte så rykter om at en av ranerne kunne være igjen i Handelens Hus. Politiet lå på takene og siktet mot vårt nabohus. Vår teori var da at hvis raneren ikke hadde kommet seg bort, hadde han etter all sannsynlighet kommet i prat med Engwall Pahr-Iversen, som har kontor i bygget. Hvis Engwall først har kommet i prat, er det neimen ikke lett å slippe unna. Jeg ringte til Engwall. – Hei, det er Ole. Hvis du tilfeldigvis har kommet i prat med en med finlandshette, er det på tide å stoppe samtalen. Det er et femtitall med uniformerte som venter på han.

I Rogalands Avis har vi som trodde at ranet var en øvelse i ettertid lært: Av øvelse blir du mester.

Gutter. Det var oss, forrige uke. Tenk deg å våkne uthvilt og yr hver eneste morgen i en hel uke, rusle bort til ferdig frokost med alt du kan drømme om, ferdig tilberedt. Golfbilene sto parkert, fulladet, like utenfor frokostsalen. Vannflaskene som fulgte med elbilene ble kjapt komplementert med et par, tre varianter av foredlet vare. Så var det bare å kjøre til første teested, to hundre meter fra leilighetene. Livet er godt!

Etter å ha ligget i golfdvale siden et par uker før jul, var spenningen høy innad i laget. Det er Grimnesens gutter jeg turnerer med, som et slags sjette hjul på vognen. Kanskje er det et slags avansement? I fjor startet jeg som åttende hjul på doningen. Ville svingen sitte etter 12 kalde ukers hvile? Det gikk forbausende bra. Riktignok feide ikke Grimnesen og jeg feltet av banen dette året, slik som i fjor. Men vi holdt liv i håpet om å få navnet på statuetten helt til siste dag. Da ble vi grundig satt på plass. Min eneste trøst er at Grimnesen endte på plassen bak, og at han (som vanlig) ble et enkelt bytte i match.

På avreisedagen, lørdag, hadde vi booket tid på lykkebanen til Tage, San Roque, et par mil fra Gibraltar. Regnet sto ned. Det var så ille at vi måtte finne oss et parkeringshus for å lunsje. Regnet varte hele dagen. Golf på ærverdige San Roque ble byttet ut med apekattene i festningsberget i Gibraltar. Men det ble en tvilsom kulturøvelse. Etter å ha truffet den spanske versjonen av en sint Martin Schanche, som bussjåfør i fjellsidene av Puerto Rico, i januar, sitter frykten for kjøring langs smale fjellskrenter dypt og inderlig i ryggmargen.

Grimnesen var en omsorgsfull sjåfør. Likevel kaldsvettet jeg der vi sikksakket oss opp mot kanonstillingene … og apene. Ja, i motsetning til enkelte av de andre valgte jeg fryktløst å late vannet i skogkanten – selv om blåballete hannaper lusket rundt meg. Nedturen med bil la beslag på all redsel. Tenk at jeg skulle bli så pysete …

Jeg har kommet litt i forkant på kantene i det siste. Forrige uke var vi i Røldal, minsten og jeg. Nå sitter Grimnesen og jeg her i Jerez de la Frontera, i shorts, i golfbil, med køllene klare.

Leiligheten på Hordatun var helt konge. Å slippe å tenke på frokosten er ren luksus. Nå vet jeg hvordan Sonja og Harald har det … Vi fryktet at Grimnes jr. ville bli rammet av akutt hjemlengsel. Det slo heldigvis ikke til. Gutter i tenårene har ikke vondt av å venne seg til verden «der ute». Det hjalp nok på at Grimnesen lastet jeepen og dukket opp i gjestesengen den siste natten. Men jeg ser ikke bort fra at jr. hadde holdt ut helt på egen hånd. De er i ferd med å tørke vingene de to kanaljene, der de sitter og småskiter på reirkanten. Snart kaster de seg ut i det.

For min egen del ble det en rolig vinterferie, i hvert fall så lenge jeg var i Røldal. Ryggen kranglet litt i uken før vi dro til fjells, og jeg vurderte aldri å dra de vanlige triple salkovene med helskru. Faktisk lot jeg spesialutstyret stå igjen på Røkkebu uken før ryggen meldte seg inn i diskusjonen. Sannheten er at jeg valgte Nordthug foran Lund Svindal, eller Gjermund Eggen foran Håkon Mjøen … tog du an?

Men noen fine, små turer ble det også på meg. Ungene dro til med fire strake i trekket, og var så møre i kroppene den siste kvelden at de ble et enkelt bytte i Monopol. Den nærmest rituelle snøbadingen i bare boxere (ungene, ja) så vi heller ikke noe til den kvelden. De sovnet før de traff putene.

Det er bare rundt ti grader på morgenen her i Spanien, men nærmere tyve midt på dagen. Jadda, jeg lengter hjem …

Minsten har blitt en munnrapp, liten rakker (sikkert etter moren). På veien hjem fra Røldal så vi mange «Se-opp-for-hjort-skilt». Han saumfarte skogkantene ivrig. «Husker du hjorten vi så på Jelsa?», spurte han. «Ja … og damå», sa jeg. Ti tause. Så kom det: «Hjort e hjort, far!»

På onsdag skrev jeg en spalte og «småmobbet» dere. I dag skal jeg krype til korset og innrømme at dere ikke er så verst.

Jeg har flere menn i mitt liv – hei sann, det kan misforstås! De er kamerater, sjefer, kollegaer, fedre, brødre, fettere og ekser, og de besitter alle gode kvaliteter, som kun menn har og kan ha.

Nå i disse likestillingsdager med kvinnedagen for døren, synes jeg dere fortjener en god dose ros. Altfor ofte omfavner vi kvinner offerrollen, ikke bare i samfunnet generelt, men også bak husets fire vegger. Jeg kan gjerne innrømme at jeg har vært sutrete når arbeidsfordelingen i hjemmet har vært satt på prøve – hvem har vel ikke tatt den fighten? Da trekker vi kvinner opp feministkortet og sier: «Det er ikke gitt at jeg skal gjøre alt fordi jeg er kvinne!»

Jeg har sett og erfart 2010 – og «den nye likestilte mannen» på kjøkkenet, på vaskerommet, i barnehagen, ved strykebrettet og på kontoret. Han henter også svigerforeldrene til søndagsmiddagen, slår til med en bakst, braser over grytene, leser bøker, leker med ungene og går tur med hunden. I tillegg er han fysisk sterk og enkel – to kvaliteter som vi kvinner ofte sliter med.

Spør deg selv, kvinne, pleier ikke vi å si: «Nei, det er en mannfolkjobb» når det kommer til vedhogst og tømming av utedo. Eller når bilen skal bones, vaskes eller hjulene skal skiftes? Vi sier jo det like ofte som de sier at vi bør holde oss på kjøkkenet eller stryke skjortene deres.

Når jeg nå tenker meg om, er det nesten så den moderne mannen er mer feminin enn meg selv. Jeg kan ikke lage mat, jeg baker sjelden, er elendig på husvask og har ikke et eneste plagg som må strykes.

Derfor, nå når kvinnedagen nærmer seg, hva med å rose den moderne mannen og der han er i dag. Hva om vi «maskuliner» oss litt opp, kjøper en blomsterkvast, vasker bilen eller klipper den pokkers hekken for ham?

Jeg fikk med meg litt av krangelen om Barnemuseet kontra ny kino, og den ufruktbare løsningen utsettelse. Jeg forstår kinosjefens frustrasjon, og også leder av Barnemuseet som ikke har noe sted å være. Det var da jeg fikk ideen om et Barnas hus. Et stort hus, med mange kvadratmeter på gateplan. Jeg ser for meg at barnevogner kan trilles rett inn og at huset er fullt av aktiviteter. I hjørnene er det små kafeer der foreldrene kan ta seg en pause mens ungene leker.

Stavanger har vel ikke noe sånt. Det må gjøres stort og flott. Nesten som et konserthus for barn med et gransesprengende innhold. Faktisk kan det også være plass til barnekino i disse lokalene. Det frigjør litt plass til kinoen for Frode Nilsen. Men jeg synes også han fortjener nye kinosaler. I evighet har det vært foreslått nye kino i Stavanger, på Holmen, på Nytorget, på Ankertorget eller hvor som helst. Men saken blir alltid usatt. Kanskje er kino den mest folkelige kulturelle aktiviteten som finnes. “Gjørr det någe?”

Det nytter ikke å legge et Barnas hus utenfor sentrum. Da er hele ideen dødfødt. Hvor skal det så ligge? Den eneste plassen jeg kommer på i øyeblikket er utenfor Oljemuseet. På den store plassen, som for meg ser ut til å være fylt av skrot og rust. Ok, jeg vet det er ting relatert til oljen og Nordsjøen, Geoparken, som nok aktiviserer en del unger. Men det kan kanskje være en plass til Barnas hus også. Det er bare å ta 100 millioner fra Tou scene.

Det har vært snakk om et havbasseng i sentrum for å trekke folk til spennende aktiviteter i byen. Varaordføreren dyppet til og med tåen i indre Vågen i den sammenheng. Siden ble det stille, mens andre alternativer steder dukket opp. Det er tryggest å utsette.

Tenk om Stavanger blir en by foreldre drar til med ungene sine for å gå i Barnas hus? Her kan spilles dukketeater og barneteater. Her kan ungene tegne og male, synge og danse som i kjelleren på Sølvberget. Men hvorfor skal barna stues ned i en kjeller. Jeg vil ha noe flott, åpent og lyst. Noe med stil.

Sikter jeg for høyt eller er dette en god idé? Bare nå ikke de eldre griper inn slik at alt utsettes. Det er vel plass til alle i denne byen.

Min samboer har nå kastet seg over auksjoner på netthandel. Helt hekta satt hun en hel kveld og nistirret på en skjerm med en klokke som tikket langsomt ned. Det er klart at når en vare starter på 1 krone, så virker alt i utgangspunktet som et røverkjøp. Transportutgiftene fra Kristiansand ligger ikke inne når du begynner å by, så hvis du har tenkt å spare fraktutgiftene ved å dra til Kristiansand for å hente en sveisen lighter til åtte kroner, så er mye spart.

Netthandel kan tilby en masse interessante ting, som en syntetisk daddelpalme i silke. Et redskap kalt «Bionic air», som kan fange opp all verdens ulyder på 100 meters avstand. Under barneartikler lå det forunderlig nok både et politikostyme og et brannmannskostyme. Men spesifisert kun for voksne! Her var det Tananger i konkurranse med en fra Vennesla som hadde en gloheit kamp om brannmannsuniformen. En fra Helleland og en fra Loen sloss i to timer om å by høyest på en sigarettenner med tre uttak.

Og hvem ville ikke falle for noe så pirrende som en 18 liters askesuger, eller en folieringsmaskin med vakuumpumpe, hvor til og med plastfolie fulgte gratis med? Sistnevnte lå på kun 72 kroner en halvtime før fristen gikk ut.

Min samboer, som under normale omstendigheter bruker lupe for å studere familieøkonomien, må i sin iver ha kommet ut av fokus da hun helt spontant slo til med høyeste bud på en stjernekikkert, hvor transportutgiftene og kikkerten kostet omtrent det samme. Først falt hun pladask for en multifunksjonell sekketralle, men måtte etter en drøy times hard kamp melde pass for en sta kar fra Bygland som bare øste på med bud. Han skulle bare ha den multifunksjonelle sekketrallen.

Det ble ingen multifunksjonell sekketralle på oss, jeg får inntil videre nøye meg med min multifunksjonelle samboer Thrall.