Husker dere L’Oreal-reklamen?: «Jeg lever i tiden og forlanger effektivitet. Derfor bruker jeg Plénitude fra L’Oréal.»

Jeg bruker ikke L’Oreal, men jeg lever altfor mye i tiden og følger den sosiale medietrenden, som er fiende nummer én for effektiviteten.

Det hele startet med Facebook. Jeg fnyste av hele konseptet og skjøt nesen i været med kommentarer som: «Jeg skal aldri melde meg inn i det der tåpelige nettsamfunnet.» Etter kort tid krøp jeg til korset og laget en profil.

Så kom Twitter, og igjen ristet jeg på hodet. «Hvorfor det? Jeg har jo Facebook», sa jeg til meg selv. Problemet var at dette nye sosiale mediet var «det nye hotte», og Facebook ble plutselig sidestilt med MSN, som vi har hatt siden 19-pil og bue. Snikende innhentet konseptet meg, og i januar fikk jeg brukernavnet JetteGi og kunne kalle meg en twitrer.

Men det stopper ikke her, for på mandag fikk brødrene mine meg til å laste ned Skype. Ja, jeg vet jeg henger etter, men bedre sent enn aldri. Folk med Skype har som oftest familie eller nære venner i utlandet, og programmet sørger for at du kan snakke med disse gratis. Jeg, derimot, brukte det nylig for å spise middag med familien min på Vaulen. Og det var først da jeg skjønte at bruken av sosiale medier har tatt overhånd. Tenk, etter å ha bodd borte fra familien i syv år, sitter jeg i Pedersgata, de på Vaulen, og vi spiser middag sammen på Skype!

Fra nå av skal jeg snakke med folk og ikke chatte eller skype, og jeg skal i hvert fall hjem og spise familiemiddag – de dagene vi har det. Det at lillebror plasserer meg/Macen på den faste plassen ved middagsbordet, er helt uakseptabelt.

Nok er nok og jeg er herved på avvenning – i hvert fall til mandag!

Jeg har nevnt at min samboer kjøpte en stjernekikkert på netthandel til et par hundre kroner som med frakt kom på det doble. Stjernekikkerten har kommet vel i havn. Det vil si den står i stuen montert etter oppskriften i bruksanvisningen. Om det er kvalitet på kikkerten? Vel, den har ingen prangende merkenavn, det eneste spor etter opphav er «Made in China». Et kvalitetstegn? Neppe. Om vi har sett noen stjerner? Nei. Når sant skal sies, har vi ikke sett én meter, og det skyldes ikke bare overskyet vær. Det er helt mørkt der inne i den universelle budbringeren fra Kina. Selv ikke under Oscar-utdelingen var det mulig å skimte en eneste stjerne gjennom kikkerten.

Men det er neppe kikkerten som har hele skylden for vårt lokale tussmørke på nattehimmelen. Bruksanvisningen som fulgte med er som bruksanvisninger generelt. En ting er at de i beste fall kan være uforståelige, men verre er det når bruksanvisninger gir seg ut for å være forståelige, men i virkeligheten er direkte villedende. Med medfødt logikk ville vi kanskje ha satt sammen kikkerten på en helt annen måte. Men min samboer som har et mer autoritært forhold til bruksanvisninger, følger slike anvisninger til punkt og prikke.

Jeg husker en tidligere kollega som også gikk seg vill i en bruksanvisning. Han hadde kjøpt en pumpe til sin båt. Den skulle pumpe vannet ut av båten for hver gang det kom en bølge. Han leste grundig gjennom bruksanvisningen før han monterte lensepumpen. Det viste seg imidlertid at pumpen ble montert motsatt vei med den følge at hver gang det kom en bølge så pumpet den vann oppi båten. Etter et par hundre bølgeskvulp lå båten på havets bunn. Pumpen het Smart og min kollega het Atle, så det ble ingen navneforvirring i ettertid.

Tenk om det fulgte med bruksanvisninger i samboerforhold. Da hadde vi kanskje trengt mer enn en stjernekikkert for å oppdage hverandre.

Travkusk. I denne nye serien «Mitt liv som …» har jeg tenkt å brette ut noe som har skjedd, noe som kunne ha skjedd, noe som burde ha skjedd og noe jeg kanskje bare drømte skulle skje. I tillegg tar jeg med litt av det jeg tror har skjedd. I det hele tatt – som vanlig, altså!

Mitt liv som travkusk startet sannsynligvis da jeg ble lokket med i stallen til «Blommen» på Forus en vårdag i 1970. Selv om jeg var en relativt lydig og veloppdragen gutt, fløt det mye eventyrlyst i årene mine. Da vårsolen trykkokte luften i det tette klasserommet på Sola ungdomsskole i slutten av april, ble det uutholdelig. Jeg var et lett bytte da Larris, en halvkompis, foreslo at vi skulle skulke mandagen. Det var så kjekt at vi skulket hele uken …

Men april 1970 er en annen historie. Besøket i stallen til travtrener Blom var spiren til min egen lille «karriere» som travkusk på 1980-tallet. Hester som Taj Bells (en legendarisk antivinner som mistet bjellene i ung alder), Christie Crown og Marilyn fikk sine treningsturer ut fra basen i stallen til Torbjørn Bore på Røyneberg.

Marilyn var min store favoritt. De mange turene i «roggerten» sammen med far min er gode minner. Marilyn hadde spenst og trav som få kaldblods, men hun slet med løs gane og stor appetitt. Det ble ganen som felte henne. Stall Monroe (stilig navn, ja) sendte henne helt til Helsingør for operasjon. Natten før hjemreisen brant stallen ned, og Marilyn måtte bøte med livet, kraftig røykskadd.

Taj Bells kusket jeg i rutineløp på Forus. Vallaken gikk 1.23.0 full vei, men det jeg husker best er at Rune Hodne kjørte på tvers i banen fra sitt 7.-spor. At det ikke endte i tidenes krasj, var i hvert fall ikke Runes fortjeneste. Senere prøvde jeg meg i et presseløp med Christie Crown. Fra tet ble hun så trøtt inn i siste sving at vi nesten veltet i doseringen. Jeg la kjørebrillene på hyllen. På timen! Et stort steg for meg, et lite for travsporten. Framsteg.

Da var man hjemme etter tre uker i Thailand, også kjent som smilets land på grunn av sine smilende, hyggelige og hjelpsomme innbyggere.

Da Madammen og jeg skulle prøve å orientere oss i Bangkok, grep en liten thaimann tak i meg. Han snappet til seg en penn og begynte å tegne og skrive på kartet vårt hvor vi skulle, selv om vi knapt hadde fortalt ham hvor vi hadde tenkt oss.

Han skrev navnene våre med thaiskrift på kartet. Så prøvde han å lære meg en setning på thai som jeg skulle si til alle drosje- og tuk-tuk-sjåfører, som skulle bety noe som «jeg snakker ikke thai», og ba meg peke på navnet mitt på kartet. Det var i grunnen litt selvmot-sigende å si jeg ikke snakker thai på thai, og jeg tror egentlig han ba meg si «Jeg heter Rasmus og er lettlurt, kan du ta pengene mine?»

Så stoppet han en av disse livsfarlige doningene de kaller tuk-tuk, og instruerte sjåføren i hvor han skulle kjøre oss. Han dyttet meg fram og ba meg si min setning på thai. Sjåføren lyste opp – en god ambassadør for smilets land – og tok oss med videre mens han smilte om kapp med solen.

Det endte med en seanse på flere timer rundt i Bangkoks gater og bakgater. Da vi trådte ut på gaten denne morgenen, var målet å se Grand Palace som skulle ligge noen hundre meter fra utgangspunktet, men så langt kom vi aldri.

Vi fikk se store Buddha og utallige små buddhaer som både lå, sto, smilte og brakte lykke. Vi ble – uten å be om det – levert på døren til både en skredder og en gigantisk juvelsjappe, og endte opp med å svi titusenvis av bath på både dress, ringer og annet.

Da vi ville ut på elvesight-seeing, smilte sjåføren lurt. Han ville bare kjøre oss hvis vi betalte billetten for ham. Da sa vi takk for hjelpen, betalte 350 bath i stedet for de 40 bath vi hadde avtalt for å bli kvitt ham, og gikk videre på egen hånd.

Er det rart de smiler i Thailand?

På mandag falt jeg i fellen og så litt for lenge på TV 3-programmet «Paradise Hotel». Etter ti minutter var jeg mildt sagt sjokkert og kvalm. Jeg kan ikke huske hvor mange ganger jeg måpte av forskrekkelse, ristet på hodet, så vekk, skiftet kanal, slo meg i pannen eller utbrøt et eller annet merkelig.

Hva er det som får disse unge solariumsbrune menneskene til å ville delta? På spørsmål fra programlederen kom de med følgende svar: « Jeg er lei kulden og vil til et varmere strøk.» Seriøst, lille venn, den eneste grunnen er fordi du vil bli sett! Vil du til Syden får du ta deg en telefonsalgjobb og reise til Magaluf med venninnegjengen. Og hvis ikke kan du seriøst ringe meg, så skal jeg SE deg så mye du vil!

I går, etter et kinobesøk, flippet jeg gjennom for å se hva underholdningsboksen kunne by på, og igjen kom jeg over «Paradise Bordell». Det går nemlig tre dager i uken! Lurer du på hva som fikk meg til å stoppe opp? Jo, det var en deltaker som sto på sine to skjelvne kalvebein og tisset i sengen – etter et uhorvelig stort alkoholinntak. Men det stopper ikke der, for i sengen lå en naken nyankommet platinablond deltaker. Hun merket ikke det som skjedde, men våknet etter hvert til en klissvåt seng, som hun ikke visste om var grunnet vann eller urin. Likevel var det ikke det som brydde henne mest – det var heller det at hun hadde «rotet» med en ukjent kar første kvelden på hotellet. «Det er nemlig noe hun IKKE pleier å gjøre», ifølge henne selv.

Jeg har herved sett, i samlede bruddstykker, ett program, og dette er dyrebar tid som jeg aldri får tilbake. Til TV 3: Slutt og misbruk sjokkeffekten for å fenge meg som seer, og kom på et mer forsvarlig og mindre selvutslettende TV-konsept – dere har et ansvar. Flertallet av deltakerne er kun 20 år!

Tenk at nordmenn er så beskjedne at de ikke vil kjøpe tresko med blankt skinn. Det blir sagt fra landets eneste treskofabrikk på Hovsherad i Moi. Norske kjøpere vil helst ha matt skinn. Likevel drister bedriften seg nå til å produsere tresko både i sølv, gull og blankt skinn. Det finnes tross alt en verden der ute.

Å være så beskjeden må være noe av det største tullet jeg har hørt. Kanskje gjelder det spesielt for rogalendinger. Heldigvis sikret jeg meg et par i rødt blankt skinn i Stockholm i fjor sommer. Her var utvalget glitrende, i alle farger og fantasier. Jeg har nå travgått i disse skoene i snart ett år og er svært fornøyd. Ikke har jeg følt meg spesielt dristig heller der jeg har tråkket i vei.

Er det typisk norsk å være så beskjeden? Er det derfor vi finner oss i så mye, som å kjøre på rasfarlige veier i årevis, uten at noen tar tak i problemet? Utlendinger lurer på hvor oljeformuen vår er, for sant nok er den ikke synlig. Hvem tar hånden ned og forsyner seg i den store pengesekken uten at vi eiere ser det?

I Malaysia ble det bygd en ny hovedstad på 15 år. Femten kilometer fra den gamle ble det laget en ny fantastisk by med praktfulle byggverk, blir jeg fortalt. Da er det en trøst å vite at det nå ser ut til at Vålandstårnet skal bli nytt før det gamle ramler sammen.

Å stille bakerst i køen med lua i hånden trodde jeg var over og ut. I utlandet kjører vi på flotte veier og blir stadig imponert over hvordan de klarer seg uten oljepenger. Lyntog og velutbygd jernbanenett er velkjent. Tviler på om det blir betalt seteavgift på flyet for å subsidere jernbanen, men det kjenner jeg ikke til. Det er nok typisk norsk å være best.

Bergensere er faktisk litt mer utlendinger enn oss rogalendiger. Det merkes straks at det er en bergenser i nærheten. Skal vedde på at de ikke skyr unna tresko i blank lakk. Muligens har vi noe å lære her, men det skulle vært omvendt. Vi ligger åpent ut mot havet, mens Bergen er omringet av fjell.

Nå åpner det nye spennende herrebutikker i byen. Kanskje går vi mot en ny frisk vår, der byens menn vandrer freidig og spektakulært ut i nye antrekk i gatene. Jeg gleder meg.

Jeg har mine tvil om folkene bak Nokas-filmen har fått med seg det som egentlig skjedde rett før og under ranet. Husk at Rogalands Avis hadde en hel hær av ansatte som iakttok selve ranet fra vår terrasse med panoramautsikt over Domkirkeplassen. Vi så alt. Derfor tok vi heller ingen bilder, da det var innlysende at det bare var en øvelse. Ikke engang da tåregassen kom ante vi lunten. Og hvem orker vel å fotografere en øvelse når man svir så gyselig i øynene?

Jeg tviler på at Nokas-folkene har fått med seg i manus at Margareth løp ned for å ta seg en alvorsprat med Kjell Alrich Schumann. Ja, hun spurte han rett ut, siden det drøyde slik: – Når skal øvelsen begynne? Til meg har Margareth fortalt at Kjell virket morgengretten. Han bare gryntet og fektet henne bort med geværet. – Suring, sa Margareth, snudde han ryggen til og tuslet tilbake til terrassen. Dette burde være selve starten på filmen. Den forteller mer enn noe annet om hvilken jomfruelig uskyld som ble punktert i Stavanger 5. april 2004.

Det var først da bilkollisjonen skjedde, at mistanken kom snikende. Kunne det være et virkelig ran? Man ødelegger da ikke biler under en øvelse, i alle fall ikke i Rogaland.

Vi hørte så rykter om at en av ranerne kunne være igjen i Handelens Hus. Politiet lå på takene og siktet mot vårt nabohus. Vår teori var da at hvis raneren ikke hadde kommet seg bort, hadde han etter all sannsynlighet kommet i prat med Engwall Pahr-Iversen, som har kontor i bygget. Hvis Engwall først har kommet i prat, er det neimen ikke lett å slippe unna. Jeg ringte til Engwall. – Hei, det er Ole. Hvis du tilfeldigvis har kommet i prat med en med finlandshette, er det på tide å stoppe samtalen. Det er et femtitall med uniformerte som venter på han.

I Rogalands Avis har vi som trodde at ranet var en øvelse i ettertid lært: Av øvelse blir du mester.

Gutter. Det var oss, forrige uke. Tenk deg å våkne uthvilt og yr hver eneste morgen i en hel uke, rusle bort til ferdig frokost med alt du kan drømme om, ferdig tilberedt. Golfbilene sto parkert, fulladet, like utenfor frokostsalen. Vannflaskene som fulgte med elbilene ble kjapt komplementert med et par, tre varianter av foredlet vare. Så var det bare å kjøre til første teested, to hundre meter fra leilighetene. Livet er godt!

Etter å ha ligget i golfdvale siden et par uker før jul, var spenningen høy innad i laget. Det er Grimnesens gutter jeg turnerer med, som et slags sjette hjul på vognen. Kanskje er det et slags avansement? I fjor startet jeg som åttende hjul på doningen. Ville svingen sitte etter 12 kalde ukers hvile? Det gikk forbausende bra. Riktignok feide ikke Grimnesen og jeg feltet av banen dette året, slik som i fjor. Men vi holdt liv i håpet om å få navnet på statuetten helt til siste dag. Da ble vi grundig satt på plass. Min eneste trøst er at Grimnesen endte på plassen bak, og at han (som vanlig) ble et enkelt bytte i match.

På avreisedagen, lørdag, hadde vi booket tid på lykkebanen til Tage, San Roque, et par mil fra Gibraltar. Regnet sto ned. Det var så ille at vi måtte finne oss et parkeringshus for å lunsje. Regnet varte hele dagen. Golf på ærverdige San Roque ble byttet ut med apekattene i festningsberget i Gibraltar. Men det ble en tvilsom kulturøvelse. Etter å ha truffet den spanske versjonen av en sint Martin Schanche, som bussjåfør i fjellsidene av Puerto Rico, i januar, sitter frykten for kjøring langs smale fjellskrenter dypt og inderlig i ryggmargen.

Grimnesen var en omsorgsfull sjåfør. Likevel kaldsvettet jeg der vi sikksakket oss opp mot kanonstillingene … og apene. Ja, i motsetning til enkelte av de andre valgte jeg fryktløst å late vannet i skogkanten – selv om blåballete hannaper lusket rundt meg. Nedturen med bil la beslag på all redsel. Tenk at jeg skulle bli så pysete …