Forrige uke beskrev jeg min selsomme flytur tur-retur Nord-Norge, og kort sagt var jeg rimelig misfornøyd med turen.

Vel, denne spalten er av og til langt fra lang nok – jeg har nemlig mye mer å komme med når det gjelder å reise med fly!

Når jeg flyr, bruker jeg ørepropper med musikk fra min lille MP3-variant. Det overdøver både duren fra flyets klimaanlegg, flymotorene og ikke minst babyene og småbarna som skriker lungene sine ut. Om det er av ubehag fra trykk i ørene, kjedsomhet eller misnøye med destinasjonen vet jeg ikke, men det er langt fra avslappende å høre uskyldige små skrike som om de ble dyppet i varm olje …

Øreproppene er altså et must. Det er ikke nødvendig å ha musikken på engang – de demper alt når de blir stukket langt nok inn i ørene. Da er det utrolig plagsomt når en flyvert eller flyvertinne dulter meg i skulderen og ber meg slå av mitt «elektronisk utstyr». Jeg er faktisk voksen nok til å passe på dette selv! Dessverre har jeg blitt så irritert over barnehagetantene i flyvertinne-uniform at jeg på trass har beholdt min lille MP3-spiller på både under take off og landing. Og vet dere hva? Flyet falt faktisk ikke ned!

Det er sikkert barnehagetantene som vil vise at deres ord er lov i luften. Kanskje prøver de å vinne tilbake selvfølelsen siden de tur etter tur må vise hvordan passasjerene skal «reddes» fra en flykrasj ved hjelp av en redningsvest og oksygen fra taket … Ærlig talt – det hjelper ikke å flyte når vi er flate! Smeller flyet i bakken eller i vannet, ligger vi passasjerer stort sett tynt an – uansett om vi har redningsvesten på rett vei eller ei.

Og hvorfor klapper folk på charterturer når kapteinen klarer å lande flyet? Snakker om mistillit. Det er tross alt jobben til kapteinen. Heldigvis er jeg så blåøyd at jeg regner med de lærer landing på flyskolen.