Det er ikke alltid så lett å planlegge livet. Hverdagen er hektisk, og veldig ofte siler hjernen min ut ting som i ettertid viser seg å være ganske viktig.

Som bursdagene til mine nærmeste, merkedager for forholdet, tidsfrister for søknader, innlevering av selvangivelsen og å huske å sette på ovnen til Grandiosaen. Listen er lang. Det er viktig å huske på at det er mye en kan glemme.

Etter uvanlig mye kjeft av Madammen for min uforbederlige teflonhjerne, har hun bestemt seg for å gi meg litt ekstra hjelp i tillegg til utallige påminnelser om dette og hint.

Jeg har fått en almanakk, mer moderne kalt en filofax, som passer i jakkelommen. Den skal være med meg både på jobb og i fritiden, og jeg skal føre opp avtaler, frister og andre gjøremål med riktig dato og klokkeslett.

Et idiotsikkert opplegg, skulle en tro. Hadde jeg bare klart å huske å få med meg filofaxen på jobb … Jeg bytter jo ofte jakke, men husker aldri å ta med filofaxen i riktig jakke. Den har faktisk en tendens til å alltid ligge i den jakken jeg har hengende ubrukt igjen hjemme. Noe sier meg at dobbeltsikring – altså en filofax som minner meg på å huske den andre filofaxen – også vil svikte i mitt tilfelle.

I mellomtiden driver jeg brannslokking i øst og vest for å dekke over gullfiskhukommelsen, og bruker masse tid på å skru tiden tilbake eller få mer tid. Jeg klamrer meg til det veldig gode og gamle ordtaket «Bedre sent enn aldri».

Det står i stil med min fars motto for ubeleilig arbeid og planer som blir prakket på ham – som oftest av min mor: «Hvorfor gjøre i dag det du kan utsette til i morgen». For en fantastisk avslappet holdning til livets mange kjedeligheter!

Uttrykket «Eplet faller ikke langt fra stammen» er overraskende treffende i mitt tilfelle.