I år er jeg tidlig ute med å lade opp til jul. Allerede her om dagen var jeg ute og spiste julekaker og moltekrem. Jeg har også tatt for meg av julegløgg og andre juleaktiviteter. Det lille juletreet utenfor inngangsdøren har flere ganger blåst over ende, i dag knuste stjernen like godt selv om den var bundet til toppen med tau. Her gjelder det å klamre seg fast.

En venninne kjente gikten knirke straks hun landet på Sola etter ferie i sol og varme. Jeg er redd for uten gode trygdeordninger hadde landet vært fraflyttet. I flere dager har jeg vært Bambi på isen. Heldigvis har jeg kommet fra det med liv og lemmer i behold. Hva kan jeg så gjøre for å lade opp til et godt juleliv mens regnet pisker mot ruta. Jo, jeg tar en kikk på gamle juleplater og tørker støv av Bettan og Jan Werner fra 1999.

De synger så vakkert at jeg må skru opp lyden, Jeg tenner peisen og flere stearinlys mens musikken fyller stuen.Litt mer rocka jul blir det med “Home for Christmas” med blant andre Elton John, The Supremes og rappejul med Kurtis Blow. Min favoritt “Driving Home for Christmas” med Chris De Burgh er også med. Den setter skikkelig fart på julestemningen. Reagerer jeg ikke på den, må jeg være stivfrossen, så å si død.

Neste par ut kan bli “Räven raskar över isen” med svenske Lennart Swahn eller “Ja, jag tror att tomten finnes” med Wenche Myhre og Christer Sjøgren. Her er mye godt stoff slik at jeg blir litt som en nisse selv, og får lyst til å være snill og god.

Ikke skal jeg nevne trafikkale problemer, men med selvsyn så jeg nylig den gedigne utbyggingen i Tananger og tankene går til Tjensvollkrysset. Jeg går også glatt forbi høye direktørlønninger på sykehuset. Pendlerbolig? Hvis det ikke passer å bo her, kan han flytte. Jeg skulle tatt jobben for halv pris.

Åh, nå drømmer Bing Crosby om hvit jul akkurat som han har gjor i alle år. Hvit eller ei, jul blir det, det kjenner jeg på meg.