En av våre sønner i huset er en halvt afrikansk mørkhudet elektriker som stadig får sine store opplevelser som han med humor forsyner oss med. Forleden skulle han til Jæren for å legge ned en ledning i et bygg som skulle oppføres. Han tok kontakt med entrepenøren for bygget og spurte han om blant annet det fantes en kontainer hvor han kunne oppbevare noe av kablene han hadde med. Svaret fra entrepenøren i telefonen var følgende: – Me hadde innbrud i ugå som gjekk, det var dei utlendingane, desse svartingane du veit! – Javel. – Desse forbanna sotrøyra ekje til å stole på. Tyve minutter senere traff vår sønn entrepenøren. – Det er jeg som er elektrikeren som du snakket med for en liten stund siden. Ifølge vår elekriker så har han aldri sett makan på hakeslipp, som om entrepenøeren hadde fått elektrisk sjokk på grunn av manglende jording. Han tuslet stille som en frittgående høne som nettopp hadde møtt en rødrev. Han tenkte vel som så, hva i huleste var det heg sa i telefonen.
Det er ikke første gang vår sønn har fått forunderlige tilbakemeldinger på sin mørke hud. Allerede på barneskolen ble han oppmuntret til å ta norsk som valgfag av sin lærer da hun møtte han. Han forundret seg over lærerens iver siden han kun var en gutt oppfødt på Våland, som stort sett kun hadde vært på ferie i Danmark og i Disneyland i Paris på sommerferie.
Min onkel møtte også på vår elektriske sønn på sykehuset i Stavanger. Da var elektrikeren i ferd med å montere et utall koblinger til elektriske lys på sykehuset, noe som ville ta uker. Det var da min det datt ut av min onkel helt spontan og på ren refleks: – Ja, det kan en vel kalle negerarbeid! Min onkel gikk straks i terapi hos min mor og var sønderknust. Vår elektriker sønn kom strålende hjem og fortalte historien.
Ikke det, vår elektriske sønn har også forsnakket seg med fordommer. Som den gang en vi hadde bestilt en gartner fra Randaberg til å rydde i hagen vår. I huset vårt hvor elektrikeren bodde virket ikke den elektriske ringeklokken så gartneren fra Randberg banket på døren. Elektrikeren med den defekte ringeklokken stakk hodet ut for å registrere at der sto det en mann, med en thailandsk dame på utsiden som spurte etter de som bodde i huset. – Mamma, der står en polakk som sikkert vil selge noe, ropte sønnen i huset. Moren gikk ut og gartneren sa. – Eg trodde først det var din sønn, men det går da ikke an, sa “polakken” fra Randaberg med sin thailandske kone….