I The Guardian kom jeg over en interessant artikkel. Her var det referert til tidsskriftet «Psychology, Crime and Law». En undersøkelse hvor de sammenlignet tester fra toppledere og det ledende britiske næringsliv med pasienter ved Broadmoor spesialsykehus, pasienter dømt for alvorlige forbrytelser. Undersøkelsen slo
fast at ikke bare matchet sjefene testene med
pasientene, men de overgikk også pasientene i enkelte indikatorer på
psykopati. Mange av toppsjefene scoret også høyere enn pasienter som hadde blitt diagnostisert med alvorlige psykopatiske
personlighetsforstyrrelser.

I undersøkelsen som ble gjort konkluderes det med at psykopatiske trekk,
dyktigheten i smiger, manipulering, mangel på empati og samvittighet ligner
egenskaper som selskapene leter etter når de skal ansatte sjefer i toppstillinger. Det viste seg også at det som avgjør om de blir toppledere eller havner i fengsel er følgende: Med psykopatiske trekk i en
fattig familie havner du sannsynligvis i fengsel.
Med de samme psyko-patiske tendenser født i
en rik familie havner du på handelshøyskolen, og er du «syk» nok så er sjansene for en toppstilling store.

Daniel Kahneman, som fikk Nobels minnepris i økonomi i 2002, gjorde en omfattende studie av 25 økonomirådgivere over åtte år. Konklusjonen ble at deres prestasjoner var lik null. Deres rådgiving var omtrent som en ville forvente fra et spill med terninger og ikke fra et ferdighetsspill. Han kunne konkludere med at mange av de som er rike blir det, ikke på grunn av en kombinasjon av talent og intelligens, men mer som en kombinasjon av flaks og brutalitet. I rapporten står det også at hvis rikdom kun var tuftet på hardt arbeid og virksomhet ville hver kvinne i Afrika vært millionær.

Ifølge den danske forskeren Sanne Udsen så er rundt to prosent av befolkningen psykopater. Blant topp-ledere er andelen betydelig større, fordi psykopater
tiltrekkes av makt, penger og prestisje.

Når seriøse forskere og en nobelprisvinner sier dette så skjønner vi også hvorfor vi er ukvalifisert til topp-
stillinger. Takket være vår empati, samvittighet og manglende evne til å ut-nytte andre lar vi de med motsatte kvalifikasjoner også gi oss den lønn vi
fortjener.