Det koster gull i Stavanger å skaffe seg en bolig. Selv et lite krypinn koster millioner. Nå mister Høyre i Stavanger enda en politiker til nabokommunen. Unge, flinke Tina Bru tar med seg flyttelasset til Sandnes. Endelig ser det ut til at ordføreren tar grep. Det blir spennende å se hva som kommer ut av sammøtet med nabokommunene. Håper det ikke blir årevis med utredninger og krangling. Og for alle del, ikke si noe til arkeologene om hva dere holder på med. Da går det enda noen år.

“Jeg ser ingen grense under vann", sa den russiske ubåtkapteinen Harald Heide Steen da han var på fisketur med et helt balalaikaorkester ombord, og plutselig dukket opp i Oslo havn. Det samme gjelder på land i vår region. Det står noen blå skilt her og der, men ellers ser jeg ingen grense. For eksempel ligger Austre Åmøy i Stavanger kommune, mens Vestre Åmøy er i Rennesøy. Jeg har alltid likt grenser fordi jeg synes det er spennende å stå med en fot i hvert land. Men det var før i tiden, da det sto en mann med maskingevær når du passerte grensen og det ga en snev av kribling.

Heldigvis skjer ikke det når jeg passerer kommunegrensen til Randaberg eller Rennesøy. Det er de samme grønne markene som passeres og de innfødte er stort sett greie og fredelige. Mulighetens rike ligger like ved her jeg bor, som en uåpnet pose med drops. Det er lett å forstå at folk flytter ut av byens skyhøye boligpriser til fredelige omgivelser der rekene svømmer til bordet.

Det bygges for lite I Stavanger. Å bygge høyt og tett nær kollektivaksen er vel og bra for noen, men for barnefamilier er det bedre med en hage. Det synes vel dere som bor på Eiganes også, eller i Kvernevik for den saks skyld. En insider i Acta, nei unnskyld jeg mener i Lotto, skulle vært like godt å ha som en farfar i livet.