American Psychiatric Association (APA) regnes som selve bibelen med tanke på å lage diagnoser. Nå skal også diagnoseboken, på samme måte som bibelen, fornyes eller revideres. Nye signaler fra profetene i psykobibelen går ut på at nå skal også mennesker som er sinte eller sjenerte få sin diagnose som psykisk syke. Det får da være grenser for hvor langt en skal gå med å sykeliggjøre mennesker. Slike meldinger er i seg selv nok til at en må prøve å holde seg for ikke å bli psykisk syk (les sint).

Når iltre ishockeyspillere tørner sammen, vil de som da går i nevekamp bli karakterisert som psykisk syke? Vil ishockeykamper i framtiden bli regnet som en slag psyko-paralympisk sportsgren som må spilles i forsvarlige ishaller omkranset av fagpersonell fra Dikemark, Blakstad og Modum Bad?

For en sjenert i tenårene som i sin spede pubertet kommer i skade for å rødme, vil det bli et signal om psykiatrisk behandling? Mens de brautende innpåslitne som strutter av overdreven selvtillit vil være et tegn på sunnhet.

Det å være sint kan også være en sunn refleks på urettferdighet. Burde heller ikke folk som alltid går rundt med et salig glis, i en verden med krig og fattigdom, også karakteriseres som høyst uvanlig atferd?

Jeg har riktignok hørt diagnosen om sinte før. Det skjedde når min sønn i huset gjorde visse overtramp. Da kunne jeg etter egen hjemmesnekret diagnose blåse meg opp ved å gi han en moralsk skjennepreken. Da kunne jeg bli møtt med følgende kommentar: «Trenger du å bli helt psyko!» Jeg oppfattet ikke den gang utsagnet bokstavelig talt som en fagkvalifisert diagnose, da min sønn ikke er psykiater. Men i framtiden kan han faktisk få rett?

Kan vi risikere at det blir så få friske igjen at de også blir diagnostisert som sjeldne avvikere og psykisk syke?